Etter noen lange høstuker, med døgn som alikevel var altfor korte til å romme alt det man skulle ha gjort, influensa v. 2.0 og manko på fridager, fikk jeg plutselig en følelse, som er delvis ubeskrivelig. Jeg skal riktig nok gi det er forsøk! Den nevnte følelsen kom over meg som en mini-tsunami da jeg hadde spikret ferdig den siste lydisoleringsmodulen i Freddy’s kommende studio i sentrum; Plutselig, helt ut av det blå, senset jeg en dirring, en ørlitgen gnist, eller et ekko, nesten som fra avgrunnen. Slik stod jeg da i 10-15 minutter mens jeg resonerte meg frem til at det måtte være et liten «call» fra fordums prosjekter og kulturtiltak. Noe ulmer denne høsten! Null høstdepresjon, i den grad jeg kan skryte på meg noe sånt, og ingen sturekvelder. Det har jeg simpelten ikke hatt tid til! Men dette hadde jeg altså ikke oppdaget før nå. Noe er i gjære, og jeg frydes! Jeg ble brått vekket fra dagdrømmen av en kompis som nettopp hadde malt ferdig siste rest av sikkert 1000 meter med listverk(det er utrolig hvor mange meter list det går med i et bitte lite rom!!) «Hva faen er det med deg..?» Jeg tørket småflau vekk en liten porson sikkel jeg hadde klart å måpe frem under dette lille kvarteret med serotininutbrudd; «jeg trur jeg fikk et tapt annrop», hvorpå han nærmest leende uttalte et «Hæ..!?» mens han lagde telefonfakter med hånda og malekosten.
Archive for the 'Kultur' Category
Prosjekt: «Tre vegger»:
Noen som har noen tanker/idèer rundt gjennomføring av et slikt prosjekt? Fritt for innspill og tvister!
Hva?
«Tre Vegger» er et prosjekt, startet av Nye: Sandefjord, som omhandler tre kulturelle vegger i Sandefjord. De tre veggene er:
1. Plakatveggen
2. Grafittiveggen
3. Klatreveggen
1., plakatveggen, handler om å gjenninnsette muligheten til å henge opp plakater. Nye: Sandefjord ser for seg i første omgang tre plakatvegger; en vegg på torvet, en vegg vegg ved jernbanestasjonen, og en vegg ved Hjertnes. Alle godt synlig, og forbeholdt kulturelle aktiviteter i sentrumsområdet.
2., grafittiveggen, handler om å skape et spennende, lovlig tilbud til agerende og utagerende kunstnere. Nye: Sandefjord tror på, og argumenter for, en by med spennende og inspirerende tilbud, en by der man kan bli overasket over nye og spennende tilbud på en positiv måte. Grafittiveggen er suburbant, nyeskapende og dristig.
I Sandefjord skal vi i høst ha besøk av en gjeng innovatører fra British Council som skal hjelpe befolkningen til å ivareta kreativitet, innovasjon, positiv drive og medmenneskelighet til beste for alle som bor og lever her. British Council er, for dere som ikke kjenner til navnet eller deltok på Citisense-konferansen, en del av et europeisk kulturelt utvekslingsprogram i regi av britiske myndigheter, hvor man i samarbeid med aktuelle fagmiljøer i de ulike land og byer oppsøker folk på hjemmebane og inviterer til kreative arbeidsøkter i fellesskap, kalt Future City Game og Urban Ideas Bakery. Grunnen til at dette prosjektet skiller seg litt fra lignende prosjekter om urban planlegging og utvikling, er at det ligger en bevisst investering i kunnskapsbygging og læring i bånn. Vi som deltar i prosjekter sammen med British Council blir også deltakere i et større nettverk av aktiviteter og prosesser som vil kunne dra nytte av felles innsikt, på sikt - det rima bra, hehe 
..Og høsten blir likedan!
Det er litt mindre aktivittet på bloggen nå om sommeren, - heldigvis, får vi kanskje si. Det er jo mer enn nok å ta seg til utendørs i det fine været og i kulturlivet akkurat nå! Selv om det meste vel er ganske mailnstreem.
Men om det er ferre artikler i juli, betyr det ikke at vi ikke tenker, og gjør noe!
Hei og hopp, tommel opp! 29. Mai er det konsert på verdens teateret med mye sprell, moro og god live-musikk. Dette blir en råtøff og koselig aften som man kommer til å angre at man ikke kom på! Det hele starter klokken 18:00 og inngangsbillett koster 30 usle kroner. Hvis ikke du har så mye penger, så har enten mammaen eller din gode venn det.
Før selve konserten blir det et møte hvor vi håper å samle flest mulig ungdommer til å bli med og styre Slåbbrock videre. Møt opp!!
Banda som skal spille på denne flotte kvelden, som forresten er arrangert av Slåbbrock er:
Etter en inspirerende idemyldringssamling med ungdommelige sinn i Bakgården Kafe i kveld, får jeg lyst til å bidra enda mer enn tidligere med kultur- og musikkarrangementer for mennesker som er unge til sinns i Sandefjord. Dette er noe som jeg både er oppvokst i, har studert og jobbet med. Noe av det jeg brenner mest for er å få til et sted musikere kan øve (Brydeslottet) og en fast ungdommelig musikkscene (Verdensteateret) i Sandefjord sentrum drevet av skattebetalernes penger! Det var på en slik scene midt på 90-tallet som ga mange andre og meg muligheten til å spille musikk (Bogus Blimp), for et publikum. Derfor vil jeg samtidig takke Nye Sandefjord for at mitt musikkprosjekt Melodar, fikk muligheten til å spille for et hengivende og spennende publikum på Nye Sandefjords første arrangement, på Castberggården. Det var så god stemning at jeg har dristet meg til å legge ut noen lydklipp på www.myspace.com/melodar Sjekk de ut! I den sammenheng så holder Melodar på å fullføre sitt debutalbum, og det hadde vært fantastisk med en fiolinist, cellist og kontrabassist ( helst med bue), til å spille noen vakre ballader sammen med oss både i studio og live!
Anna og Barbara har vært sandefjordinger noen år nå. Jeg møtte dem på Hjertnespromenaden igår. Jeg ble så glad av å se dem vandre hånd i hånd i Sandefjord sentrum, for det sies at det ikke er alle som føler seg komfortable med det om de har en kjæreste som ikke er av motsatt kjønn, for å si det litt komplisert. For komplisert bør det jo ikke være. Anne og Barbara er fra Spania, de liker å bo i Norge og Sandefjord, de gjør byen spennende og fargerik fordi de er akkurat de de er. Barbara er kokk på Lady og Landstrykeren, Anna er blant annet Latino DJ. Lørdag samlet hun livlige og danseglade folk fra flere land, men mest nordmenn, på Kafka kafe, på Torget i det nye Havaltorvet. Neste lørdag stiller hun igjen, så kanskje du skulle stikke innom?! Anna og Barbara er spanske, litt norske, unge, flinke og trivelige. Og de er lesbiske. ” Og lykkelige”, legger Barbara til. ”Men ikke så veldig sexy idag da. Vi er på tur:-)”
Er Sandefjord, med sine velstående tradisjoner for mett til å være i stand til å skape de endringer som en omskiftelig verden krever?
Blir vi i Sandefjord i tilstrekkelig grad oppmuntret til å skape, utvikle og finne alternative veier, - eller er det slik at kravet om konformitet og respekt for det bestående kveler de nye tankene?
I nedgangstider må nyorientering til. Hvordan ser verden ut nå? Hva er vår stilling i den?
Hver enkelt innbyggers fremtidstro, fleksibilitet, selvinnsikt og selvtillit påvirker byens samlede evne til å finne nye muligheter og vinne nye erobringer. Dessuten avgjør vår evne til kritisk tenkning, selvironi og lutter galskap hvor mye vi tåler av motgang.
Endringer…
Endringene i verden i dag er rask - nærmest en industriell revolusjon, grunnet datateknologien. Forandringer på alle plan går i en rekordfart, politisk og sosialt. Forurensning, finanskrise og atomvåpen ligger over oss som truende mørke skyer, de truer vår tilværelse, vårt sosiale liv og samfunn. Videre tenker jeg at nettopp på grunn av dette, er mennesker som evner forandringer svært nødvendig for samfunnet. Tidligere var stabilitet basen for trygghet. Det var i allefall det jeg vokste opp med - helt til jeg begynte å forstå at kanskje det er evnen til forandring, evnen til å være i en prosess, som er egenskaper- og gir ståsted - som igjen gir trygghet i dag. Her i Sandefjord søker jeg videre også endring, forandring, fornyelse, i tråd med andre mennesker. Sandefjord søker også fornyelse i tråd med andre byer. Dette er jo ikke minst “Nye Sandefjord” en arena for.
Denne lørdagen var en ideal-lørdag for oss som ønsker seg et myldrende kultur-Sandefjord. I alle fall dersom man valgte å surfe med bølgen til de åpenbart riktige stedene - på alle nedenstående aktiviteter var oppmøtet upåklagelig!
Lørdagsbarneteateret for de aller minste på Verdensteateret var utsolgt allerede da dørene åpnet, og på Draaben et par timer senere stod man som sild i tønne for å få med seg ettermiddagsjazzen og utstillingsåpningen til Mette Lundby.
Mange var de som deretter tok ferden tilbake til Verdensteateret igjen for å få med seg Hans Mathisens påskejazz, med dertilhørende oppvarming av The Weasel Word.