I Sandefjord skal vi i høst ha besøk av en gjeng innovatører fra British Council som skal hjelpe befolkningen til å ivareta kreativitet, innovasjon, positiv drive og medmenneskelighet til beste for alle som bor og lever her. British Council er, for dere som ikke kjenner til navnet eller deltok på Citisense-konferansen, en del av et europeisk kulturelt utvekslingsprogram i regi av britiske myndigheter, hvor man i samarbeid med aktuelle fagmiljøer i de ulike land og byer oppsøker folk på hjemmebane og inviterer til kreative arbeidsøkter i fellesskap, kalt Future City Game og Urban Ideas Bakery. Grunnen til at dette prosjektet skiller seg litt fra lignende prosjekter om urban planlegging og utvikling, er at det ligger en bevisst investering i kunnskapsbygging og læring i bånn. Vi som deltar i prosjekter sammen med British Council blir også deltakere i et større nettverk av aktiviteter og prosesser som vil kunne dra nytte av felles innsikt, på sikt - det rima bra, hehe 
Author Archive for Anne Lise
I forbindelse med at Cordelias Hus arrangerer musikkaften hver 3 onsdag i måneden, benytter jeg bloggen vår til å be dere komme med tips/ønsker/forslag til musikanter som det kunne være hyggelig å stifte nærmere bekjentskap med! Det er ikke økonomi i dette, stort sett bare kos og street cred Til opplysning har Cordelia eget piano for de som ønsker å benytte det. Kveldene er populære og intime, og har frem til nå vært arrangert av vår eminente Tone Krohn. Grunnet tidsklemme åpnes det nå for nye musikkglade ildsjeler som kan være med på å videreutvikle og fylle disse kveldene fremover mot jul, både på utøver og ikke minst - på tilhørersiden! Første aktuelle onsdag er allerede 16.09, til uka, så ikke nøl med å ta kontakt! Spontane bidrag fra gjestene vil vi gjerne ha under disse kveldene, og dette er noe vi håper å få mer av fremover. Cordelias Hus står nå med åpen musikalsk dør! Hvem melder seg? Tips mottas på bloggen og på epost til: awullum@yahoo.com - eller snakk direkte med Roy Einar på Cordelias Hus hvis du går forbi
Av og til får man bekreftet at man har fordommer, vanligvis på en eller annen negativ eller pinlig måte. Men i går var det litt annerledes. Jeg somla med å komme meg avgårde fra skribentmøtet fordi det var så gøy og endte opp med å løpe som ei kule på avveie til bussen. Da jeg fikk gispet frem hvor jeg skulle oppdaget jeg at jeg ikke hadde penger til bussen (de hadde jeg brukt på kaffe på Bakgården!). Ulykkelig, men høflig rygget jeg av bussen for ikke å bli kastet ut og ydmyket end mer. INGEN forventer vel å få lov av en bussjåfør å få sette seg uten å ha betalt billett??
Er litt usikker på om det er Camillas innlegg dere henviser til som svar på kritisk blikk på avstanden mellom grasrot og topp i byutviklingssammenheng, samt ønsket om at ungdommen skal invitere oss gamlingene til neste stunt, - det være seg - jeg skrev om disse tingene og svarer uansett på Håkons gode tanker - ja, det er så bra det du skriver her Håkon! - om at byutvikling er en kompleks affære og koster mange penger. Den avstanden jeg sikter til er kanskje større på utsiden enn på innsiden. Jeg vet jo at oppegående folk som jobber midt i disse prosessene er godt forankret i virkeligheten og bevisste det mangfoldet av underskog som byene skal tjene for å leve og blomstre. Likevel er det kanskje på sin plass å minne om at man skal være seg ekstra bevisst på hvem man representerer og hvem som er representerte i det offentlige rom og i mediene, i byutviklingssammenheng, som andre steder. Det forskes mye på publikumsdeltagelse innen medieforskning og man ser at særlig digitale medier representerer en lavere terskel for deltagelse i den offentlige debatt. Samtidig ser man også at den formen for deltagelse ikke er proporsjonal med reell innflytelse som styrker demokratiske avgjørelser. Et godt eksempel er populariteten av å sende SMS-synspunkter i TV-debatter, noe som fungerer mer som underholdning og gir økonomisk avkastning, snarere enn reell deltagelse. Dette er redigert underholdning og illusorisk demokrati. Dette var kanskje en avsporing, men vi er alle sammen med på å mediere en type offentlighet som blir mer og mer kompleks og det er viktigere enn noen gang å bidra til å skape gjennomsiktlighet og inkludering. Til det beste for alle. Jeg tror vi er enige, men bærer litt ulike hatter innimellom. Hatten av for alle som engasjerer seg og skriver på denne bloggen Jeg gleder meg til Citisense, jeg. Som forsker og utforsker.
Aller først: takk for sist til alle som delte, lekte, undret, famlet, søkte og sølte litt av sjela si på hverandre fredag Takk til ungdommen som frisket opp med flotte bidrag! Spesielt takk til Camilla for den vakre fadoen og ekstra takk til Elin som favnet om nok et sammensurium av energier og folk med sitt kloke, sprøe, store og varme hjerte (joda, vi vet du har en plan!). Elin skriver at hun lurer litt på om arrangementet var vellykket? Ofte vil man kunne føle at noe har vært vellykket når man kan lene seg TILBAKE og trekke et lettelsens sukk etter at forvetninger er innfridd og bitene har landet der de skulle. Men Nye Sandefjord skal lene seg FOROVER og kjenne uro, vi ønsker å trekke folk inn, vi er i risikosonen, vi prøver å bygge et nettverk - fra nett til natt! Jeg kaller (når noen spør) Nye Sandefjord for et inspirert nettverk. Definisjonen av inspirasjon er blant annet:
Jeg har bodd i San Francisco i nesten 3 år og den byen er hjemme for alltid. Den har noen kvaliteter som bare er San Fran. Det er å ta helt av å ønske noe av SF inn i Sandefjord (SF light), men jeg ønsker det likevel. Kombinasjonen av vakker natur, gamle trebygninger, moderne businesssentre, parkene, strendene, alle de ulike og fargerike menneskene, smilet, vennligheten, all kulturen, tåka, vinden, fisherman´s wharf hvor - man kan kjøpe clam chowder i pappkrus, vandre langs en lang promenade og nyte sjøen - I UTGANGSPUNKTET LIGNER DET DA LITT PÅ SANDEFJORD ???? SF har ledende universiteter, attraktive utdanningstilbud og en kreativ studentmasse fra hele verden. SF light mangler dette siste og det må det gjøres noe med. Og kombinasjonen av høyteknologibedrfifter, handel, kultur og utdanning under en høy, vid og åpen himmel (på alle vis), det MÅ da være mulig å få til her?
Leste et fint sitat et sted - tror det var i et ukeblad ;-), husker ikke helt hvordan det gikk, men noe i denne duren her: “Å våge er å miste seg selv for en kort stund. Å ikke våge er å miste seg selv.” Det er så sant. Senk skuldrene, gi litt bengen, ikke skam deg om du snakker for høyt og lenge av og til, ta på den videste buksa, spis litt ekstra, tren ustrukturert, søk en jobb du ikke tror du er kvalifisert til, by på deg sjøl, ikke la vårsola skremme deg fra være passe blid eller sur, men la den skinne på pannen din og hold den høyt. Dagens klem til alle fra meg.
Det er sagt mye om kreativitet og om betydningen av kreative mennesker i alle yrker, også på denne bloggen. Nye Sandefjord kunne kanskje arrangere et seminar om kreativitet? Hva er kreativitet? Det finnes mange ulike teorier om kreativitet. Sternberg og Lubart (1995) hevder at kreativitet formes ut fra en sammenkobling av 6 hovedelementer: intelligens, kunnskap, tenkemåter, personlighet, motivasjon og miljø. Det kunne vært spennende å f. eks diskutere disse elementene og se på hvilke rammebetingelser som finnes for intelligens, kunnskap, tenkemåter, personlighet, motivasjon og miljø i Sandefjord. Hvordan kan Nye Sandefjord bidra konkret til å skape bedre rammebetingelser for de faktorer som danner selve grunnlaget for kreativitet? Er det andre der ute som er interessert i et seminar om kreativitet i byen vår?
Å flytte på seg kan by på mange utfordringer, men gir også et hav av muligheter for selvutvikling og fornyelse, det tar bare litt tid! Det er flott med et forum for mennesker som ikke er opptatt av å klage, men å skape! Selv var jeg under 40 da jeg flyttet til Sandefjord for ca 2 år siden, så jeg våger å identifisere meg blant målgruppa for Nye Sandefjord, selv om jeg ikke er helt korrekt ung lenger. Nå er jeg 41 år, heltidsmamma for 2 barn på 1 og 4 år, samt helgemamma for 2 flotte gutter på 6 og 7. Etter 14 år i Oslo og 3 år i San Francisco, har jeg altså landet i denne lille byen som skal være vår base i årene fremover. I begynnelsen var det mer enn nok å være nyforelska i Torgeir Leivdal, pusse opp leilighet på 50 kvm, gå gravid og kjøpe nytt rekkehus på Thorøya. Men da ammeperioden og fødselspermisjonen var over kom hverdagen, og virkeligheten slo inn over meg for fullt. Hva skjedde egentlig? Hvor er jeg havnet? Hvor er vennene mine og hva skal jeg gjøre nå? Jeg hadde det ideelle hjemmekontor med fjordutsikt og nå skulle avhandlingen i medier og kommunikasjon blomstre i takt med selvtilliten og klematisen på terrassen. He, he welcome to your new life, smukka! Jeg må innrømme at med ungene i barnehage og nysådd plen utenfor, ble det så som så med den indre spiringa, for ikke å si skrivinga! Jeg begynte å kjenne en snikende uro. Er jeg deprimert? Synes jeg litt synd på meg selv? Det er visst ingen som ser meg, vet hvem jeg er, hva jeg kan, hva jeg liker eller misliker. Jeg begynte å studere meg selv i butikkvinduene hvor lykken var å kjøpe i form av lyse og myke tepper, Gant-gensere og New England-interiør. Overalt ( gjerne midt i hjemmekontortiden, må vite) møtte jeg vennlige mennesker, bak disker og blant reoler, folk verken løp meg ned på fortauet eller tutet på meg i trafikken. Alle levde livene sine, bare jeg var utafor og lurte på hva det skulle bli av meg, trodde jeg. Hjelp- hvem kan jeg dele en flaske rødvin med snart! En venn av meg sa da jeg flyttet at jeg måtte forvente å bare si hei til folk i minst 2 år før jeg ble invitert inn til noen, men da skulle det bli riktig så trivelig. Da lo jeg. Nå er det gått 2 år og han hadde rett! Jeg har brukt 2 år på å se meg rundt. Men kanskje har jeg sett mest på meg selv? Nå ser jeg ansikter som har et navn, f eks min tilkjempede venn og våpendrager, Kirsten, som også skriver i dette forumet. Hei Kirsten! Jeg ser Bjørg, vår flotte organist i Sandar kirke, som har gitt sangen min tonefølge og også blitt min venn. Jeg har fått en fin venn i ekskona til samboeren min til og med. Vi har hyggelige naboer. Ungene sier “hjem” om Sandefjord og vil feire jul her neste år, i stedet for tradisjonsrik bondegårdsjul på Nordmøre (skrekk, men det blir sikkert flott). Vi er i ferd med å få et liv her og jeg kan ikke helt forklare hvordan. Likevel det finnes en fellesnevner for de prosessene som har løpt mitt ærend i de sosiale møtestedene og relasjonene - og det er kultur. Det er først og fremst gjennom interessen for kultur, det være seg musikk, teater, litteratur, mat og vin- eller alt på en gang! - at jeg har funnet tilbake til kreativiteten og gleden i møte med alt det nye og det som i utgangspunktet var en sosial katastrofe. Kultur er fellesskapsbyggende og gir muligheter for deltagelse, både i stort og smått. Takk til Cordelias Hus, til hyggelige taxi-sjåfører, til nabokona som klippet av en hel hekk i hagen sin til julekransene mine- og til det fine vårværet! Neste utfordring: Å bidra med alle midler selv og samtidig skape et levegrunnlag for framtiden. Ikke spøk. Alle innspill mottas med takk! Vi høres! Kom sommarvind….