For byen som lever - kultur, miljø, uteliv, utdanning og bærekraftig byutvikling i Sandefjord
(Kronikk SB19.09.08)
Det er ikke mange år siden vi sa: “Se på Larvik. Sånn går det når man prioriterer feil. De er snart klar for skifteretten. Ingen vil jo bo i eller forbindes med Larvik. De sløser bort pengene sine og kommer bare lengre og lengre ned i hengemyra.”
“Nei, se på Sandefjord”, sa vi. “Vi har ihvertfall orden i økonomien! Vi får ikke mye overføringer fra staten, men likevel greier vi å ha balanse i kommunebudsjettet. Stakkars Larvik”, sa vi, “Ja, ja, godt vi bor i Sandefjord.”
(Kronikk SB 1.4.08)
De stadige oppslagene om vold og kriminalitet i Sandefjord er skremmende og kan lett få folk til å frykte byen. Noen setter til og med likhetstegn mellom by og kriminalitet, og tror at jo mer byutvikling, jo farligere by får vi.
(Kronikk SB 20.12.07)
Politikerne skjærer ned på kulturbudsjettet. Ordføreren vår ønsker ferrest mulig flyktninger til byen. For et fattig samfunn vi lever i!
En gang i tiden var vi de stolte innbyggere av Kulturbyen Sandefjord. Det var den gang vi hadde en profilert kultursjef med initiativ og vyer. Hele byen jobbet mot tydelige mål med stor entusiasme og visste hva kultur har å si for samfunnsbyggingen. Nå lever vi på oppsopet fra vår storhetstiden, og det blir mindre og mindre av det også. Planene er borte, kulturarenaene forsvinner og kulturavdelingen driver mest med budsjettreduseringsarbeid og eiendomssalg. Elin Feen i Breidablikk teaterverksted, som har introdusert over tusen 15-åringer for teaterkunst og sett hva det har å si for mestring og identitet, roper et varsku for ungdommen.
Dette spørsmålet er nok blitt stilt noen ganger de siste årene. Sandefjord Byforum er ikke en organisasjon, det er ikke et parti, og ikke har det penger til å gjennomføre noe. Jeg tror det er på tide å gi noen svar på dette, slik at dere kan plassere Byforum i landskapet.
Sandefjord Byforums visjon er kort og godt: “Med fokus på mulighetene i Sandefjord sentrum”. Vi er frittstående privatpersoner, satt sammen i et team for å utfylle hverandre. Med den hensikt “at Sandefjord skal bli et godt sted å leve og arbeide”. Dette har vi fokus på hvert år - året rundt. Vi har ingen politiske motstandere, og trenger ikke “vinne” over noen.
I nedgangstider må nyorientering til. Hvordan ser verden ut nå? Hva er vår stilling i den?
Da er tilgang på mangfoldig kultur viktig. Kulturen øver oss opp til å se verden på nye måter, vi blir kjent med oss selv som mennesker. Vi ser på nytt det vi ikke så lenger, - de små tingene rundt oss som er så viktige for oss, og de store samfunnslinjene vi ellers ville oversett.
Det som appellerer til oss i kulturen er nettopp at den utfordrer oss og viser at det er rom for endring, rom for å gjøre noe, rom for forbedringer, - og en tro på fremtiden.
Er Sandefjord, med sine lange tradisjoner som en velstående hvalfangerby, gründerby og industrifamilieby blitt for mett til å være i stand til å skape de endringer som en omskiftelig verden krever?
Blir vi i Sandefjord i tilstrekkelig grad oppmuntret til å skape, utvikle og finne alternative veier, - eller kveler kravet om konformitet og respekt for det bestående de nye tankene?
Sandefjord har en trist historie når det gjelder åpenhet, inkludering og toleranse.
Disse tre verdiene er en betingelse for at nye mennesker skal finne seg til rette her, at kreative folk av alle raser og opprinnelser kan komme hit og sette sitt preg på byen med nye tanker, oppfinnelser, kulturer og farger.
Det finnes mange eksempler på at vi trenger annerledes tenkende og nye impulser; Dataeksperter fra Mombay kan se med nye øyne på et for oss uløselige problemer, cubanere kan lære oss salsa, nederlendere kan lære oss om klimaendringer, koreanere kan være spisskompetanse hos Jotun eller Pronova - alle kulturer kan bidra til at vi øker vår forståelse, gir oss spennede impulser og hjelper oss å løse samfunnsoppgaver.
Kreative mennesker finnes i alle yrker. Det er de som utvikler faget, utfordrer det bestående, bringer det et steg videre. Alle bransjer trenger derfor kreative medarbeidere.
Å være kreativ vil si å kunne sette sammen kjente størrelser (ressurser, uttrykk, tall, ord, toner) på nye måter som skaper en ny mening. Det inneholder en inovativ kraft næringslivet kjemper om å tiltrekke seg fordi de er i en konkurransesituasjon med andre bedrifter. Derfor Nye Sandefjord
Verden over finner ledende forskere på byutvikling at de byene som gjør det best har en stor kontingent yngre kreative voksne.
Å gjøre det godt, vil si at byene er attraktive steder å bo, har et lønnsomt næringsliv, er fristende reisemål, har et livlig bysentrum og har kommet langt i miljøspørmål.
Det som skal til for å få yngre kreative voksne til å bosette seg i en by, er at byen har et mangfoldig kulturliv, er tolerant og åpent mot anderledes tenkende og utseende, har studiesteder og ren natur. Det betyr også mye om de ligger nærme storbyer eller har et samarbeide med nabobyer. De må altså samlet ha et mangfoldig tilbud.
Bevarere blir kallt “romantikere” men…
1. Vi skal overføre etiketten romantikere til “de andre” som har urealistiske visjoner om en liten bys utviklingspotensiale. Det vi snakker om er rå realisme, og ønsket om et variert og levende bylandskap.
2. Vi skal vise til Kilen Brygge, der jeg bor, som et eksempel på halvgjort jobb i byplanlegging. Hva slags tenkning lå bak da kommunepolitikerne enstemmig vedtok å utvikle “en helt ny bydel” i Sandefjord? Hva med en solidarisk oppfølging?
Det er tre ting Sandefjord skjønner: penger, penger, penger. Så la oss derfor snakke penger, penger, penger. Og statistikk: Hvor tett må folk bo for å skape en levende bykjerne? Hva slags virksomheter må til? Og Sandefjord ligger langt nede på en del statistikker der det er pinlig å bli slått av andre kommuner.
| By search engine optimization analytics firm. |